Skoing og Queen i hverdagen:)

Beklager at jeg har vært litt treg i det siste, har bare hatt så alt for mye å gjøre, så blogging har ikke blitt prioritert den siste tiden.

Jeg skal prøve å lage en grei oppsummering av det siste som har skjedd.

Queen hadde "sko time" 13. 09

Siden jeg fikk henne har vi trent på å løfte bein, i håp om å klare å få skodd henne uten å bli dopet ned.

Jeg har løftet, hammret, tøyet og ristet på beina hennes. Selv var jeg ganske fornøyd, hun gjore ikke så mye motstand etterhvert. Men jeg er ganske sikker på at det er et eller annet som sitter et sted i hennes venstre bakbein. For hun synes ikke det er noe særlig å løfte høyre bakbein for lenge da hun etterhvert mister balansen. Hun har hatt en skade i en bakkneet da hun var 4, altså for fire år siden. Og jeg trur den dårlige balansen kommer av den skaden hun da hadde.

Smeden kom, og begynte å sko. Jeg hadde fortalt at hun kunne være litt vanskelig, noe smeden min i utgangspuntet ikke var særlig begeistret for.

Han begynte å sko v. fram, hun kom med noen hopp helt i starten da han dro av den gamle skoen, og noen hopp når han sprikret fast den nye. Det gikk forsåvidt greit.

Så tok har h. fram, dette gikk veldig bra.

V. bak, ganske så bra, kun litt protest innimellom

H. bak (som er det verste beinet å løfte) Hun begynte som hun pleier med andre smeder, og hoppe litt rundt til smeden slapp taket, eller hun mistet balansen, vi rettet henne mot en vegg, men ville ikke det heller. Etter mye slit fra stakkar smeden, tok vi på en hestebrems. Da var det som om vi hadde dopet henne, og hun sto helt rolig til han var ferdig.

Jeg fikk skodd henne uten dop :) men det var ikke problemfritt.

Jeg tenker som så at det ikke er så veldig rart, da hun ikke er blitt skodd uten dop på lenge og synes egentlig det er ganske så skummelt. Så jeg satser på å fortsette uten dop og at hun kommer til å bli bedre for hver gang :)

Queen i hverdagen:

Queen har tydeligvis fått seg en god posjon selvtillitt! Hun som hadde en så utrolig sterk seprasjonsangst (før: livredd om hun måtte gå inn i stallen alene om det ikke var noen andre hester der, stå ute alene eller livredd for å gå på tur alene)

Nå bryr hun seg ikke et døyt om å bli tatt inn selv om hun ikke kan se noen hester. Hun står ofte ute lengere enn de andre hun går med da jeg synes det er bra med mye utegang. Så mutters alene går hun rundt på beitet sitt, hun roper ikke på noen, hun farer ikke rund og er stresset. Nei, hun går bare å trasker rundt og plukker gress med leppene sine. Nå jeg ser henne og roper på henne synes hun så klart det er veldig stas og komme inn til de andre, og løper til porten. :)

Trening:

Jeg skulle hatt noen nye bilder, men det er ikke så lett når jeg ofte drar i stallen alene. Det kommer :)

Uansett, det går fremover og fremover. Hun begynner å bli en del sterkere, spesielt på hennes svakeste hånd venstre. Galloppen kommer seg, hun gallopperer fint, men synes det er tungt. Så mange fatninger og få galloppsteg blir prioritert for å få mere styrke.

I dag hadde jeg litt horsemanship med henne.

Jeg startet med å longere henne litt først for å få opp blodsirkulasjonen og for at hun skulle få litt ekstra kondis trening. Vi driver å øver på å stå i ro mens jeg går fra henne, flytte seg sidelengs, rygge, og følge etter. Hun er super flink. Vi løp også sammen og hoppet over høye kavaletter, noe som er ganske så stas.

Etterpå gikk vi en tur til byggefeltet. Jeg hadde også med hunden min Tyra (en rottis på et år). Da trioenen kom til byggefeltet ble vi veldig populære da tre småjenter som også driver med hest kom løpende ned for å kose og klappe. Jeg hadde mer jobb med å få hunden til å være rolig en hesten. Queen stelte seg bare opp og hadde tre småjenter som strøyk henne over hele kroppen og sa, "Hun er så STOOR!", Queen sitt utrykk var "gud så deilig".

Så ja, ikke vet jeg. Hesten er ikke til å kjenne igjen, men moro er det. Det som er synd er jo at jeg ikke får skikkelig trent meg opp på vansklige hester, så om du vet om en vanskelig hest er det bare å si i fra. Jeg trenger praksis :)

Ridning go besøk av saltilpasser!

Dressur!

Jeg har som i den siste tiden ikke ord for hva jeg skal si om Queen! Hun er bare eneståene om dagen, og det virker ikke som hun skal få noen tilbakefall for den sure jenta hun har vært. Ridningen går bare fremover. Hun har bygd såpass med muskler nå at hun klarer å holde galloppen på begge hender, og hun begynner virkelig å jobbe godt under seg. Det er så klart VELDIG MYE igjen for at hun skulle vært stevne klar, men hun viser tydelig fremskritt hele tiden og synes det er gøy å trene.

Tur!

Kjæresten min har en rottweiler på 11 mnd. Jeg synes hun får for lite mosjon, så jeg tenkte jeg kunne prøve å ta henne med i stallen for å være med når vi red på tur. Av en eller annen merkelig grunn var det Queen som var helt rolig, enset ikke at det tasset en rottweiler ved siden av henne og et tau som var strekt fra hunden og opp til meg på ryggen hennes. Mens Tyra (rottweileren) synes det var litt skummelt å gå ved siden av et så stort dyr. Heldigvis tok det ikke mer enn 5 minutter for de gikk som i en kvadrilje, i skritt og i trav, på grusveier og jorder.

Saltilpasser!

Jeg hadde også besøk av saltilpasser denne uka, han sjekket begge salene mine og sa at begge passet henne veldig bra! Det var DEILIG å høre. Jeg hadde jo nesten regnet med det.Vi prøvde jo en del forskjellige saler på skolen og jeg skjønte fort at hun ikke trivdes med noen av de da hun bukket og la på ørene da jeg prøvered salene. Med mine saler på var ørene frem og hun var klar for å jobbe. Men siden hun er så forsiktig med ryggen sin og har så lett for å bli øm var det viktig for meg å vite om salene mine passet.