Queen spranghest?

Tenkte jeg skulle prøve å hoppe litt med Queen i dag siden det sto hinder klare på banen. Det gikk kanskje ikke så veldig bra, men vi fikk oss en meeget god latter!!

Ps: jeg slo meg ikke, og vi fikk til å hoppe uten at jeg falt av etterpå :)

Tannrasp: "Åh, fy faen!"

I går kom endelig vetrinæren min. Vi hadde avtalt for en mnd halvannen at hun skulle komme å ta tenna til Queen. Men pga en vannlekasje måtte hun ordne med utstyret sitt, så det tok litt tid.

Jeg har hatt 2 dyretolker på Queen og begge har sagt at det er noe galt med tenna og at hun har vondt i munnen. Jeg kunne tenke meg dette for jeg vet at hun ikke fikk tannrasp i fjord da hun sto på folkehøgskolen. 

Queen ble dopet ned, og så snart hun ble sløv brettet veterinæren opp munnen hennes og kjente på tennene."åh, fy faen" sa hun. Queen hadde hoggtenner. Ikke noe særlig kanskje når de skal ha tenner som er flate. Det var noe av det verste veterinæren min hadde kjent. Hun synes det var rart at hun i det hele tatt kunne spise.

Det er ikke bare bare og raspe slike tenner for hånd. Vet´en mente hun kanskje måtte inn på klinikk hvor de har elektrisk tannrasper for å få filet tenne slik de skal være. Men hun sto på og raspet så godt hun kunne. Hun filet til tennene ihvertfall ikke var skarpe mer. Siden tennene var så ille, må dette tar over flere omganger. Så vetrinæren kommer igjen om 3-4 uker.

Det var grusomt å få vite at hun var så ille, men er veldig glad for at hun er hos meg og at det blir tatt tak i nå. Vetrinæren min mente hun ikke kunne være raspet på flere år. Grusomt!!

Veldig mange hester viser jo helt tydelig at de har vondt i munnen ved at de biter seg på bittet eller kaster på hodet og protesterer veldig.

Queen har aldri i min tid vist noen smertefull tegn, og det bekymrer meg. Jeg antar at det betyr at hun har hatt vondt så lenge at hun har godtatt smertene. Men det med at hun sliter med ryggproblemer og stivheter i nakken kommer muligens fra smertene i munn. Hun hadde sår og røde såre partier inne i munnen etter at tennene har skjert henne i tannkjøttet.

Stakkars jenta mi. Hun var så utrolig flink og rolig under raspinga. Jeg er helt sikker på at hun forsto at vi skulle hjelpe henne. Jeg gleder meg til å se om jeg kan merke noen forandring nå som tennene skal bli bedre!

Kort dressuroppdatering.

Jeg som den sprangrytteren jeg er har jo kjøpt meg Queen som er en dressur hest! Jeg har aldri hatt min store interesse for dressur og har liksom alltid bare trent det for å styrke og bygge opp hesten. Nå som jeg har en dressurrettet hest, har jeg fått et nytt syn på dressuren. Jeg synes det er veldig moro å trene dressur nå og har et ønske om og faktisk bli litt flink i dette.

Jeg er nå litt dum og satt en dag og kikket på Edward Gal og Anky Van Grunsven. Da jeg kom til stallen så jeg for meg at Queen var som hestene dems, men kom fort på at det var hun ikke.

Jeg var litt deppa etter treninga, og gikk for å sale av.

Jeg ble stående å snakke litt med eieren av stallen, og sa at jeg hadde liksom lyst til å komme meg litt lengere i dressuren. Og da hun svarte: "Da trur jeg nok du har rette hesten!" Fikk jeg opp selvtilitten igjen og var fornøyd med dagens økt.

Vi har så vidt begynt med litt forpartsvendinger, bakpartsvendinger, skjenkelvikninger og versader. Queen prøver så godt hun kan, og får som regel til noen fine steg før det blir for tungt og hun faller ut :) I går testet jeg henne også i gallopp bytte! Med en kavalett på bakken klarte hun hver gang og bytte frea høyre til venstre gallopp. Men ikke fra venstre til høyre :) Uansett moro å se hvor langt hun er kommet, og jeg er skikkelig fornøyd med henne!

<3

I helgen har vi hatt besøk av Kine. Endelig kunne jeg ha med en i stallen som har kamera. Så nå kommer det noen nye bilder. Queen begynner endelig å få litt mere muskler på kroppen sin:)

Queen og meg i trav

Skritt

Glad og fornøyd :)

Galopp

Kine og Queen

Kine og Queen

Kine og Queen :D

Smedtime for Queen

Så var det det sko timen igjen. !

Det gikk ikke som en dans på rose i dag heller akkurat. Uff

Smeden min er i hvertfall veldig sammarbeidsvillig og har trua på at hun blir bra.

Han mener det bare er tull, men jeg trur kanskje det er en traume inni bilde.

Han startet å sko det verste bakbeinet, og jeg var helt overrasket over hvor bra det starta. Hun reagerte litt når han dro av den gamle skoen, men etter det sto hun som en engel til han skulle sette i sømmene. Da var det hest over alt og en smed som hang i foten. Kastet hit og kastet dit. Fikk helt vondt av å se på og var redd han kom til å bli truffet av beina hennes. Det var ikke forsvarlig, så vi måtte ta på hestebremsen, men nei! Ikke snakk om, hun la seg bare over og velta. Smeden lot det dummet beinet være og tok de tre andre. Hun reagerer STERK på å dra av skoen. Ellers gikk det smertefritt og hun sto veldig stille og fint. Etter en ganske sliten og "mørbanka" smed, satte vi på bremsen igjen før vi på nytt skulle løfte det siste bakbeinet og da fikk han slått skoen på.

Stakkar smedene mine, de blir rimelig utslitt, men jeg takker dem strekt for at de hjelper meg så bra som de gjør.

Nå skal jeg ha en mann fast, fordi min forrige smed ikke er særlig begeistret for å sko vanskelige hester.

Og neste gang har vi lagt opp en slagplan, som vi håper fungerer bedre.

Da kommer smeden til å file alle sømmene godt, slik at skoen faller lettere av når vi skal starte. Også skal jeg stå foran og rose med mat hver gang hun står stille. Dels for belønning og dels for at hun skal fokuserer på noe annet enn skoingen.

Det som var moro i dag var at smeden min fortalte ut i fra hoven til Queen at noe hadde skjedd i livet hennes for et par mnd siden. Hoven ble her bedre, hendelsen: hun kom til meg:)

Og han viste meg flere slike hendelser  den siste tiden på hovringene. Veldig spennende!

Queens historie!

Jeg Queen vil fortelle min historie fra den siste tiden og til i dag.

For over et år siden ble jeg satt på et sommerbeitet. Eieren min som jeg var så glad i flyttet bort fra meg og jeg måtte få meg et nytt hjem.

Jeg er en stor hest, og jeg ble veldig tynn av å gå på sommerbeitet, jeg fikk også veldig vondt i foten min.

En mann og en dame kom å hentet meg, vi kjørte en stund i en skummel hestevong før jeg kom til en ukjent stall. Jeg ble satt i en boks, redd og sint.

En mann som var en dyrlege kom å kuttet i hoven min, smertene ble bedre, jeg hadde vist en hovbyll. Jeg ble satt inn i boksen igjen. Dagene gikk, og jeg sto kun i denne lille boksen. Jeg kunne nesten ikke bevege meg. Mange fremmede mennesker stoppet og så på meg og stakk hender inn i boksen min. Jeg var rasende, forsto de ikke at jeg ville ut?

Endelig etter 2 uker alene i boksen min ble jeg satt ut med de andre hestene. Det var så godt å få seg noen venner å være med.

Det var ei jente som begynte å komme om igjen og om igjen til meg. Hun var snill, børstet og stelte meg. Så begynte hun å ri meg, det var grusomt. Hver gang salen ble lagt på meg var det som et rene smerteskjer for igjennom meg. Jeg prøvde å være snill til å begynne med, men smertene ble sterkere for hver dag. Jeg prøvde å vise henne at jeg ikke ville ha den svarte greia på ryggen mer, men igjen ble den lagt på. En dag var ikke smertene til å holde ut mer. Da hun steg opp på ryggen min klarte jeg ikke å bære henne, jeg braset i den harde bakken. Selv ikke her forsto menneskene at jeg hadde så vondt, og hun steg på en gang til. Igjen en lynende smerte, og jeg lå på bakken.

Denne jenta sluttet å komme til meg etter dette. Jeg ble forlatt nok en gang. Ingen som brydde seg om meg mer. Dette gjorde meg veldig sint, og jeg bestemte meg for å ikke ha noe mere med mennesker å gjøre. Når et menneske kom, la jeg på ørene, knappet med tennene min og sparket, de ble redde og gikk sin vei.

Det fungerte bra, jeg ble ikke ridd mer så lenge jeg viste hvor sint jeg kunne være.

I lang tid fikk jeg være i fred. Men så en dag var det ei av de andre jentene som kom til meg om igjen og om igjen. Hun heter Stine. Jeg prøvde på alle triksene mine for å være alene. Jeg la ørene flatt, beit og sparket etter henne, men ingenting nyttet. Hvorfor ble hun ikke redd og hvorfor ble hun ikke sint da jeg  faktisk fikk tak i henne med tennene mine?

Stine kom ofte til meg når de andre jentene hadde dratt. Hun satt seg bare inn i boksen min, jeg ble veldig nysgjerrig, men irritert også.

Når jeg skulle snuse på henne, ville hun klappe og klø meg. Det var godt, men jeg hadde bestemt meg for at hun ikke skulle få plage ryggen min, så det fikk greie seg med at hun fikk ta meg på hodet og halsen.

Jeg beit og sparket etter henne da hun ville ta meg på kroppen, men hun ga seg ikke her heller. Jeg merket etterhvert hvor godt det var, og lot henne ta meg på rompa. Så måtte jeg gi meg og hun fikk klappe meg på ryggen.

Nå skulle hun begynne å trene meg, jeg ble redd. Jeg hadde ikke klart å gå igjennom smertene en gang til. Men hun satt seg ikke på meg, hun lot meg løpe fritt i ridehuset, longerte meg og tømmekjørte meg. Jeg fikk ikke vondt av det, det var faktisk godt å få beveget kroppen min.

Det kom en dame som begynte å trykke og jobbe med ryggen min. Jeg veit ikke om jeg var mest redd eller om det var smerter, men jeg ble ikke lett å ha med å gjøre under disse behandlingene. Jeg stanget Stine en gang så hardt i ansiktet at blodet rant fra nesen hennes. Etter dette ble jeg dopet ned under behandlingene. Selv om jeg ikke ville, klarte jeg ikke mer å gjøre store motstanden.

Kroppen min føltes bedre enn den hadde gjort på lenge. Og Stine hadde visst bestemt seg for å begynne å ri meg. De første gangene la hun en gjord rundt meg med et teppe under. Det gikk greit, det var ikke vondt, men veldig ekkelt. Jeg var ikke sint på henne.

Så kom den svarte salen igjen. Smerte! Jeg bukket og sparket bakut det jeg orket da hun satt på meg. Heldigvis varte det ikke lenge. Hun hadde forstått at jeg ikke kunne ha den salen på ryggen. Hun satte på meg mange saler, det var like vondt. Og jeg bukket og stailet henne av ryggen min.

Hun som pleide å være så snill, hvorfor gjorde hun meg nå så mye vondt.

Enda en sal!!! - Det gjorde ikke vondt? Det klemte ikke mer. Det var gøy.

Endelig fikk jeg tilbake den ridegleden jeg hadde hatt før. Men jeg var svak, Stine kom ofte i ubalanse på ryggen min og jeg knakk sammen i det ene bakbeinet mitt. Jeg har ikke hatt det noe bra i det bakbeinet siden jeg fikk en skade i det da jeg var 4 år. Det gjorde ikke vondt, men jeg klarte ikke å belaste det så mye.

Jeg ble sterkere for hver dag, jeg kunne bære henne lengere og stegene mine ble mer solide. Men dette var bare i skritt og trav.

Jeg var begynt å bli glad i denne jenta, og jeg ble irritert om hun glemte å gi meg oppmerksomhet. Hun var mere opptatt av sin egen hest som også var på samme stallen.

Så dro henne. Reiste bare fra meg, sviktet min tillitt til denne ene jenta som jeg hadde latt bli kjent med meg. Hun kom tilbake en uke senere, men jeg viste henne tydlig at jeg var skuffet og sint fordi hun bare dro. Det skjedde igjen. Hun reiste og dro, jeg ble like sint.

Så plutselig ble hun borte i lang tid. Mye lengere enn en uke.

Jeg ble satt på sommerbeitet og fikk en "beskjed" om at jeg snart skulle bli DREPT! Og hørte ord som "adtferdsproblemer" og "uansvarlig å selge."

Men jeg lever enda. Stine kom tilbake, hun henta meg, tok meg med til et nytt sted.

Jeg har aldri kjent en slik ro i kroppen min. Når Stine børster meg pleier hun å si: " Du må ikke sovne, Queen. Vi skal ut å trene". Men det er så godt med kos.

Jeg synes det er veldig gøy å trene også, jeg får god veiledning og jeg har blitt så sterk at jeg klarer å holde galloppen min i svingenene og på volter.

Hun er streng, men jeg får alltid ros når jeg er flink.

Jeg har faktisk blitt veldig glad i mennesker, det er koselig når fremmede kommer bort til meg og klør meg i pannen og sier jeg er fin.

Eneste gangene jeg fremdeles blir litt irritert er når Stine skal drive å plage meg i boksen min, når jeg er i boksen vil jeg slappe av!

Queen!

Dressurtime med Ellen Kristina Hynne

Haha, hvor skal jeg starte!

Etter mange år uten rideinstruktør gjevnlig skal jeg si det er mange grusomme uvaner jeg har lagt meg til. Jeg innså i dag at jeg er en "sprelleman" oppå hesteryggen. Bein og armer flakser i alle retninger.

Huff og gru!! Og stakkars hester. :P

Timen starta med at Ellen dro beina mine i riktig posisjon, rimelig ubehagelig egentlig, og sånn skulle jeg liksom sitte hele timen i alle gangartene :O

Queen trenger en del hjelp for å gå godt nok frem, og jeg er jo da veldig flink til å gi sjekler med hælene, noe jeg IKKE skal :O Jeg skal gi sjekel med leggene. Klart jeg har hørt dette før, hadde det bare vært like enkel å utføre det.

Og siden jeg da gir sjenklene med hælene går jo hælene mine automatisk opp i været, huff og SKAM på meg.

"Hælene ned, klem med leggene, og hold beina i ro!" hørte den settningen noen ganger ja!

Så var det de armene da. cowboy!!

"albuene inntil kroppen, samle hendene, og RETT UT HØYRE HÅNDLEDD!" Hørte den settninga noen ganger også ja! :)

Jeg som trudde jeg hadde lagt av med den vanen med å bøye høyre håndledd, men neida. Ikke rart senebetennelsen ikke har blitt noe bedre :P

Skal si jeg var sliten etter en halvtime med Ellen, nå er det bare å prøve å få endret uvanene mine til det bedre og blir en flink dressurrytter.

Skoing og Queen i hverdagen:)

Beklager at jeg har vært litt treg i det siste, har bare hatt så alt for mye å gjøre, så blogging har ikke blitt prioritert den siste tiden.

Jeg skal prøve å lage en grei oppsummering av det siste som har skjedd.

Queen hadde "sko time" 13. 09

Siden jeg fikk henne har vi trent på å løfte bein, i håp om å klare å få skodd henne uten å bli dopet ned.

Jeg har løftet, hammret, tøyet og ristet på beina hennes. Selv var jeg ganske fornøyd, hun gjore ikke så mye motstand etterhvert. Men jeg er ganske sikker på at det er et eller annet som sitter et sted i hennes venstre bakbein. For hun synes ikke det er noe særlig å løfte høyre bakbein for lenge da hun etterhvert mister balansen. Hun har hatt en skade i en bakkneet da hun var 4, altså for fire år siden. Og jeg trur den dårlige balansen kommer av den skaden hun da hadde.

Smeden kom, og begynte å sko. Jeg hadde fortalt at hun kunne være litt vanskelig, noe smeden min i utgangspuntet ikke var særlig begeistret for.

Han begynte å sko v. fram, hun kom med noen hopp helt i starten da han dro av den gamle skoen, og noen hopp når han sprikret fast den nye. Det gikk forsåvidt greit.

Så tok har h. fram, dette gikk veldig bra.

V. bak, ganske så bra, kun litt protest innimellom

H. bak (som er det verste beinet å løfte) Hun begynte som hun pleier med andre smeder, og hoppe litt rundt til smeden slapp taket, eller hun mistet balansen, vi rettet henne mot en vegg, men ville ikke det heller. Etter mye slit fra stakkar smeden, tok vi på en hestebrems. Da var det som om vi hadde dopet henne, og hun sto helt rolig til han var ferdig.

Jeg fikk skodd henne uten dop :) men det var ikke problemfritt.

Jeg tenker som så at det ikke er så veldig rart, da hun ikke er blitt skodd uten dop på lenge og synes egentlig det er ganske så skummelt. Så jeg satser på å fortsette uten dop og at hun kommer til å bli bedre for hver gang :)

Queen i hverdagen:

Queen har tydeligvis fått seg en god posjon selvtillitt! Hun som hadde en så utrolig sterk seprasjonsangst (før: livredd om hun måtte gå inn i stallen alene om det ikke var noen andre hester der, stå ute alene eller livredd for å gå på tur alene)

Nå bryr hun seg ikke et døyt om å bli tatt inn selv om hun ikke kan se noen hester. Hun står ofte ute lengere enn de andre hun går med da jeg synes det er bra med mye utegang. Så mutters alene går hun rundt på beitet sitt, hun roper ikke på noen, hun farer ikke rund og er stresset. Nei, hun går bare å trasker rundt og plukker gress med leppene sine. Nå jeg ser henne og roper på henne synes hun så klart det er veldig stas og komme inn til de andre, og løper til porten. :)

Trening:

Jeg skulle hatt noen nye bilder, men det er ikke så lett når jeg ofte drar i stallen alene. Det kommer :)

Uansett, det går fremover og fremover. Hun begynner å bli en del sterkere, spesielt på hennes svakeste hånd venstre. Galloppen kommer seg, hun gallopperer fint, men synes det er tungt. Så mange fatninger og få galloppsteg blir prioritert for å få mere styrke.

I dag hadde jeg litt horsemanship med henne.

Jeg startet med å longere henne litt først for å få opp blodsirkulasjonen og for at hun skulle få litt ekstra kondis trening. Vi driver å øver på å stå i ro mens jeg går fra henne, flytte seg sidelengs, rygge, og følge etter. Hun er super flink. Vi løp også sammen og hoppet over høye kavaletter, noe som er ganske så stas.

Etterpå gikk vi en tur til byggefeltet. Jeg hadde også med hunden min Tyra (en rottis på et år). Da trioenen kom til byggefeltet ble vi veldig populære da tre småjenter som også driver med hest kom løpende ned for å kose og klappe. Jeg hadde mer jobb med å få hunden til å være rolig en hesten. Queen stelte seg bare opp og hadde tre småjenter som strøyk henne over hele kroppen og sa, "Hun er så STOOR!", Queen sitt utrykk var "gud så deilig".

Så ja, ikke vet jeg. Hesten er ikke til å kjenne igjen, men moro er det. Det som er synd er jo at jeg ikke får skikkelig trent meg opp på vansklige hester, så om du vet om en vanskelig hest er det bare å si i fra. Jeg trenger praksis :)

Ridning go besøk av saltilpasser!

Dressur!

Jeg har som i den siste tiden ikke ord for hva jeg skal si om Queen! Hun er bare eneståene om dagen, og det virker ikke som hun skal få noen tilbakefall for den sure jenta hun har vært. Ridningen går bare fremover. Hun har bygd såpass med muskler nå at hun klarer å holde galloppen på begge hender, og hun begynner virkelig å jobbe godt under seg. Det er så klart VELDIG MYE igjen for at hun skulle vært stevne klar, men hun viser tydelig fremskritt hele tiden og synes det er gøy å trene.

Tur!

Kjæresten min har en rottweiler på 11 mnd. Jeg synes hun får for lite mosjon, så jeg tenkte jeg kunne prøve å ta henne med i stallen for å være med når vi red på tur. Av en eller annen merkelig grunn var det Queen som var helt rolig, enset ikke at det tasset en rottweiler ved siden av henne og et tau som var strekt fra hunden og opp til meg på ryggen hennes. Mens Tyra (rottweileren) synes det var litt skummelt å gå ved siden av et så stort dyr. Heldigvis tok det ikke mer enn 5 minutter for de gikk som i en kvadrilje, i skritt og i trav, på grusveier og jorder.

Saltilpasser!

Jeg hadde også besøk av saltilpasser denne uka, han sjekket begge salene mine og sa at begge passet henne veldig bra! Det var DEILIG å høre. Jeg hadde jo nesten regnet med det.Vi prøvde jo en del forskjellige saler på skolen og jeg skjønte fort at hun ikke trivdes med noen av de da hun bukket og la på ørene da jeg prøvered salene. Med mine saler på var ørene frem og hun var klar for å jobbe. Men siden hun er så forsiktig med ryggen sin og har så lett for å bli øm var det viktig for meg å vite om salene mine passet.

Kosebilder

Kos kos kos <3

Litt om skolen, dyretolk og Queen

Da har jeg kommet i gang med studiene. Det virker helt fantastisk interessant. Undervisningen startet omtrent terr på og det er så spennende at jeg knapt rekker å bunke. Dette skyldes også den utrolig flinke læreren vår, som må ha en IQ langt over det normale.

Jeg er oppdratt slik at jeg må ha beviser for noe før jeg kan tru på det. Dette studiet er jo rimelig alternativt og jeg kommer nok til å overraske mange over hvor alternativ jeg også kommer til å bli, spesielt min mor :)

Men det er fordi nå får jeg så gode forklaringer på alternativ medisin at det er umulig og ikke tru på det. Dette overrasker selv meg!

I dag ble jeg sittende å prate med min medstudent Elisabeth mens vi ventet på toget. Det utartet seg til å bli en veldig spennende samtale da hun fra tidligere er utdannet dyretolk. Tru det eller ei, nå har jeg fått en større forståelse av det med samtale med dyr. Jeg må si hun klarte å få meg veldig engasjert da hun fortalte meg om hvordan en samtale foregår og historier hun selv har erfart.

Jeg fortale at jeg har prøvd dyretolk på Queen og sa til henne at noe kunne stemme og andre ting stemte ikke i det hele tatt.

Det som traff meg hardest var da hun fortalte at det som kunne være feil kunne være tolket til en person og ikke dyret, men var allikevel et bilde dyret hadde sendt. Samtalen overføres til henne som en slags film hun ser, og av det må hun tolke det om til ord. Hun ga meg et eksempel på at hun hadde hatt en samtale med en hund en gang, og hun sa til eieren at hunden elsket å kjøre bil. Eieren konfronterte dette med at hunden slettes ikke likte det. Men her var det et bilde hunden sendte om en person og ikke seg selv som først var tolket.

Det jeg skal frem til er at det som ble sagt om at Queen er flink til å hoppe, og trenger mere trening i dressur for å få vist seg, kan være et bilde av meg og ikke henne. Hmmm.

Videre fortalte jeg litt om Queen og at jeg lurte på hva som skyldtes den negative oppførselen. Elisabeth sa hun med en gang fikk en følelse av at hun har fått en dårlig oppdragelse, ikke mishandling. At hun har vært frekk som liten, mangel på regler. At hun har bitt noen av mangel på respekt ovenfor mennesket, og mennesket har reagert med redsel. Queen forstod ikke hva redselen kom av, men ble selv redd over frykten som ble overført via mennesket. Si dette har skjedd om igjen og om igjen. Da har hun lært seg, fordi hun ikke har fått irettesetting, at mennesker er frykt. Hun har ikke forstått at hennes atferd er årsaken til frykten, hun kjenner bare at hun blir fylt av redsel når det kommer et menneske. Og da er det kanskje ikke så rart at hun har gått til angrep mot frykten? At hun har gått til angrep på mennesker! Ganske så naturlig at hun reagerer med å forsvare seg selv om hun faktisk har vokst opp med å bli redd mennesker.

Jeg vet jo ikke om denne teorien stemmer, men det kan virke veldig rett. Da hun kom til skolen var det mange som gikk inn i boksen og var redde, dette kan ha forsterket det hun opplevde som ung, og ført til at hun utløste så mye "agrresjon".

Hvem vet :)

Nytt besøk av veteropat Maren Emilsen

18.08 Torsdag

I dag hadde vi nytt besøk av Maren.

Muskelaturen i halsen på venstre side var bedre enn sist gang, men ganske så stiv og vondt på høyre side. Viser også at hun har problemer i brystet, rygger bakover og legger på ørene når hun trykker på de "rette" stedene. Hun ynker seg i muskelaturen i venstre side av ryggen, så det er tydelig at det sitter noe det. Det kan være en låsning. Hun viser også irritasjon ved høyre hofte.

Fikk massasje, akupunktur og laserbehandling i dag.

Så nå skal jeg massere en god det selv og vente å se litt med tiden hvordan det utvikler seg. Det er mulig at grunnene til at hun ikke er tipp topp kan være at hun har stått i ro lenge og har lite med muskler som gjør at hun ynker seg nå som hun er i opparbeidingsfasen.

Samale fra dyretolk - Mona

Da har jeg fått testet den 6.sans. Jeg har hatt mine tvil til slike samtaler, og jeg kan ikke si jeg ble overbevist etter å ha prøvd det heller. Desverre er det mye som ikke henger på greip med sannheten.

Her er samtalen: Svart er Queen, rødt er Mona og Grønt er meg.

Queens Diamond forteller

Jeg er ei hoppe med masse personlighet og mye som jeg har lyst

å fortelle.

Av personlighet så er jeg en hest som holder mye inne i meg,

Jeg er litt redd for å gjøre feil. Liker ikke at noen kjefter på

meg og roper Dette som kommer frem her får jeg opp som

fortid. Jeg vil ikke tru hun er redd for å gjøre feil, da hun har agrepet samtlige som prøver å nærme seg henne uten at de har gjort noe mot henne.

Det er så mye godt i meg som jeg har så lyst å vise min nye Mamma.

Det tar ei stund før jeg stoler helt på mennesker og jeg holder igjen

på følelsene mine. Det har vært så mange mennesker rundt min

eksistens og jeg har ikke alltid klart å forholde meg til alt og alle. Det er en hest som trenger tid før hun stoler på mennesker. Det var en del mennesker å forholde seg til det året på folkehøgskolen, men det har ikke vært det tidligere etter det jeg vet.

For meg er det viktig å bli kjent før jeg kan gi noe av meg selv.

Jeg gjør det jeg får beskjed om, men for å virkelig ønske å

arbeide for menneskene så må jeg ha deres tillit, forståelse og

de må være ærlig mot meg.

Liker ikke folk som lyver.......Og jeg liker ikke for mye press og slettes ikke

pisk. Jeg har testet forskjellige ting for å finne ut hva hun frykter, og pisken bryr hun seg rett og slett ikke om. Ikke om jeg bruker den på bakken eller om jeg sitter på ryggen hennes.

Ikke alle har vært ærlig mot meg og det preger meg litt. Holder mye

inne i meg og prøver å gjøre meg usynlig, av og til. Queen er desidert ikke en hest som prøver å gjøre seg usynelig, da hun har vært opptøyeren på stallen.

Ellers liker jeg at det skjer ting rundt meg, det er ikke det jeg mener! Hun har blitt veldig nervøs om det skjer mye rundt henne.

Ønsket bare mere stabilitet og ro, ønsker å bli elsket og beundret

av en bestemt person.

Her snakker hun mye om sin fortid. virker som om det har vært mange

mennesker rundt hennes eksistens og hun er preget av det.

En type hest som kanskje vil trives med bare noe få rundt seg og ikke

mange.

Jeg elsker livet og jeg liker å lære nye ting. Det er mye som er nytt

her jeg er kommet men jeg trives veldig godt. Jeg liker så godt

å være ute i det fri og følge med hva som skjer.

Min nyskjerrighet er ganske stor og jeg vil helst ha med meg det, hvis

det skjer noe nytt.

Helse: Helse kan det være en del rett i.

Ubehag i kjevepartien

Vet ikke om det kan være tenner eller evt låsninger.

Har du sjekket tenner på henne og alt er ok? Det virker som det

sitter i øver kjeve inn mot kinnbein. Tennene er nok ikke blitt sjekket på skolen, så jeg skal få vetrinær på henne så fort som mulig for å sjekke dette.

Betennelse dett er et ord jeg stadig får opp og det kan være

noe i fortiden. Hun har hatt betennelse i manken som jeg trur har preget henne mye.

Ryggen, ubegahg i venstre side i ryggen. Hatt store problemer med rygg tidligere.

Stiv og vil gå mot min venstre side. Riktig

Bittet

Sjekk bittet om det er for langt slik at det er glippe mellom munnvik

og bittring. Får at det trykker på/legger sg på tennene.

Ubalanse i førdøyelsen. Mangel på vitaminer/mineraler og salt.

Igjen kan dette være i fortiden som henger igjen.

Jeg vil så gjerne være til nytte og gi Mamma det som jeg kan

av gleder.

Jeg er flink til å hoppe og dressur men det har jeg ikke fått vist

til mitt fulle enda, Men det kommer. Hun er jo en avlet dressurhest, og de som har sett meg hoppe med henne kan vel si seg enig om at det er rene fiaskoen.

Må bre ha litt tid på meg så skal jeg vise.

Det er så godt å bli klødd midt oppå hodet, i panne.

Jeg liker veldig godt å gå turer. Da er jeg i mitt ess og får

være til nytte og glede. Hun har jo tidligere vært overnervøs på tur, selv om dette begynner å komme seg.

Tusen takk for at jeg fikk fortelle litt om meg.

Queens Diamond

Jeg synes det er veldig merkelig at ingen ting om atferdsproblemene er kommet opp i en slik samtale. Eller hva som kan være årsaken til de. Jeg føler også at mye er tilfeldig, slikt som å bli klødd i pannen, eller å like utegang. Det er vel noe de aller fleste hester liker. De tingene som er litt mere seriøse stemmer ikke, som at hun prøver å være usynlig, eller at hun er flink i sprang.

Men men, da har jeg i hvertfall prøvd :)

Bakketrening i dag!

16.08 tirsdag

Jeg synes det er veldig viktig og variere treningen, så i dag tok vi en treningsøkt med horsemanship. Jeg må finne på nye utfordringer for snuppa mi. Hun er jo så snill som dagen er lang. Siden jeg ikke "trenger å trene horsemanship på henne for at hun skal blir tryggere på seg selv og meg lengre", så bestemte jeg meg for at nå skal jeg lære henne litt ny og nyttig disiplin. Treningsøkten i dag gikk ut på å lære henne å stå stille. Jeg kjørte som vanlig en runde med join up for å få hennes oppmerksomhet. Så starten jeg enkelt med at jeg stopper, hun stopper rett bak meg, jeg ber henne stå og gir henne en håndbevegelse som gjør mitt utrop "stå" tydeligere for henne. Så går jeg rundt kroppen hennes og roser når jeg er kommet til hodet igjen. Jeg går lengre og lengre i fra henne så lenge hun forstår hva jeg mener. Om hun går en skritt frem rygger jeg henne tilbake og går en runde litt nærmere for at hun skal forstå beskjeden min. Etter hver runde hvor hun har stått helt i ro og bare latt ørene og synet følge meg går jeg en runde med henne som belønning.

Det vanskeligste for hesten er når vi går i fra den rett frem fra hodet. Dette synes Queen var merkelig og ville stadig følge etter. Men med tålmodighet fikk vi det litt og litt bedre til. Jeg roset henne også med godbiter i dag.

Målet er å få henne til å kunne stå på stallgangen uten tau, og senere komme når jeg tilkaller henne. Så da får vi se hvordan det går :)

Dato: 12.08 - 15.08.11

Dagen etter Queen fikk behandling, fredag 12.8, red jeg henne bare i skritt og så vidt litt i trav. For å gjøre treningen litt spennende, trente vi på litt sjenkelvikninger og lette versader. Lørdag 13.8 var hun ildsint på meg igjen da jeg trykket henne på ryggen. Ca 15-20 cm ned fra ryggraden var det tydeligvis veldig vondt å få massage. Jeg kjente at det var som en slags hard pølse som gikk langsmed ryggen hennes.  Jeg la på henne back on track ryggdekkenet og lot være å massere for mye. Tenkte det var at hun ble veldig støl etter fredagens trening, og vet selv hvor vondt det er å trykke på steder man er støl.

Søndag 14.08 var hun noe mindre sint på ryggmassagen og den "harde pølsa" av muskel var mindre. Vi fikk et gjennombrudd i ridinga denne dagen! Hun klarte å holde galoppen på sporet og på volta og jobbet veldig godt:)

I dag, mandag 15, ryggen er helt fin igjen:) Vi red litt på banen, men jeg kjente jeg ikke hadde dagen så vi la ut på tur i stedet. Jeg trener jo på å få henne tryggere på seg selv og nye omgivelser, så i dag bestemte jeg meg for å prøve å ri igjennom byggefeltet. Hun stoppet et par ganger i starten og skjønte vel ikke helt hva hun hadde å gjøre inni der med så mange skumle ting. Men så skjønte hun at jeg hadde bestemt meg og at det bare var å gå videre. Vi gikk forbi alt mulig rart. En barnehage med haugevis av barn som stormet ned til gjerde og ropte "heest".  Ved siden av barnehagen ligger et samfunnshus hvor det var samlet sikkert 100 personer som sto på utsiden. Midt i mellom barnehagen og samfunnshuset stoppet hun. Ikke på grunn av barna og ikke på grunn av den store menneskemengden, men på grunn av  noen litt større søplekasser enn de vanlige. Der sto hun og jeg slo an en prat med barna og barnehagetantene. Hun forsto at søplekassene ikke skulle ta henne og vi gikk videre :)

Veteropat besøk!

11.08.11  torsdag

I dag hadde vi besøk av veteropaten Maren Emilsen. Som forventet fant hun muskellåsinger og andre skavanker.

Hun hadde låsing/muskelknuter i øverste del av ryggrader helt ved hodet. Veldig stiv i hele muskulaturområdet i nakken, halsen, og brystet. Maren mente dette kunne ha en sammenheng med låsingene i nakken. Det strakk seg videre i ryggen, og hun fant et veldig vondt punkt ved høyre hofte/lend. Da sparket hun skikkelig til, og viste at dette var veldig vondt. Det er mulig det kan være en inflammasjon og hun skal bli sjekket igjen om en uke og kanskje begynne på naturmedisiner om det ikke er bedring.

Etter at Queen hadde fått en deilig kroppsmassasje over hele kroppen og løst opp i noen muskelknuter, fikk hun akupunktur behandling :)

Queen var som uvanlig helt rolig under behandlingen, viste kun et par spark ved det største smertestedet.

Det var veldig spennende å følge med på behandlingen. Siden jeg skal studere det selv, viste hun meg litt. Så nå gleder jeg meg veldig til å begynne på skolen :D

Venninne/veterinær besøk og tur.

Tirsdag 9.8.11

I dag fikk jeg besøk av ei venninne som også er vetrinær. Birgitte har fulgt meg med de andre hestene jeg har hatt, og ville veldig gjerne hilse på den nye hesten min som hun har hørt så mye om.

Hun kom til stallen og vi sto og prata og dullet en del med Queen. Birgitte:" jeg hadde liksom sett for meg at jeg kom til å møte et spøkelse av en hest med stressede øyne, men hun er jo så rolig og øynene ser så snille ut!"

Sammen sto vi bare å pratet i lang tid og hva som gjorde at hun var så rolig plutselig, og hun kjente lett over henne. Birgitte trur heller ikke hun har noen spesielle smerter i ryggen, men at hun mulig er redd etter tidligere smerter. Vi fant sammen ut at det er mulig det sitter et eller annet i venstre bakbein, siden hun ikke liker å belaste det, og hun er veldig stiv på venstre hånd i ridningen.

Jeg skal til neste uke ha dyretolk på Queen, som jeg er veldig spent på! :)

Det skal også komme en saltilpasser snart. Dette er veldig viktig for meg. Selv om hun virker komfortabel med salene mine, er jeg redd de ikke er 100 % siden de egentlig er tilpasset den forrige hesten min.

Også venter jeg på en veteropat som skal se på henne, delvis fordi jeg trur hun kanskje kan finne noen låsninger på henne og delvis fordi jeg skal utdanne meg til det selv og er veldig interessert i å se hvordan hun jobber!

Etter besøket red vi oss en tur. En TUR. Langt borte fra stallen, med biler, lastebiler, hunder, syklister og store vanndammer. Før hun kom til meg hadde jeg aldri kunnet sett for meg at dette kom til å skje med det første, men mutters alene trasket hun rundt med meg på ryggen. Så rolig, så komfortabel. Hun stoppet og kikket et par ganger, men når jeg fortalte henne at alt var helt greit og at jeg aldri hadde tatt henne med til et farlig sted, tuslet hun videre :) 

Queen denne uka!

Jeg må spørre meg selv om og om igjen, hver eneste gang jeg ser henne eller tenker på Queen: " hva er det som har skjedd etter at jeg kjøpte henne?"

Som tidligere nevnt har jeg jo fortalt om hennes psykiske og fysiske tilstand. Om usikkerheten og aggresjonen. Da Queen kom til meg 27.07 kjente jeg over ryggen hennes og hun sparket etter meg flere ganger. Hun har stått med back on track ryggdekken hver dag i 20- 30 minutter. I tillegg til at hun er kommet i trening igjen har hun nå ingen problemer med ryggen mer. Jeg kan trykke og massere, lege på sal og stramme den uten så mye som en liten sur mine.

Beina har jeg jo også løftet i lange tider hver dag. Fredag 4.8, 9 dager etter hun kom var det en smed på stallen, jeg spurte om han kunne se litt på henne. En vilt fremmed mann for hennes del løftet bein, skrapet og fikset på høvene, hun var helt rolig. Helt rolig etter 9 dager, 10 dager før ble hun skodd og dopet for at det skulle gå. Hva har skjedd??

Det at jeg føler at ryggen og beina er et under, er ingenting mot resten av hesten. Jeg sier til de jeg kjenner:" Jeg har kjøpt katta i sekken!" "Åh?" svarer de. Det er nemlig sånn at hun er helt rolig og avslappet, hun er snill som et lam, og det er helt merkelig. Jeg har kjent henne i 9 mnd fra før og hun har aldri oppført seg som det hun gjør nå. Jeg har fortalt de på stallen om hvordan hun er for å advare mot hvilken hest som skulle komme. Nå ler de og lurer på om jeg doper henne hver dag fordi hun er så avbalansert og rolig.

Jeg grubler meg skakk på hvorfor hun har slått seg så til ro så plutselig.

Dette er min forklaring og teori. Jeg vet ikke om den stemmer, men det er det eneste jeg klarer å forstå.

Jeg trur det er en hest som sliter med å få tillitt til mennesker, da hun kom til skolen ble det mange mennesker som holdt på med henne, men alle trakk seg etterhvert unna pga utrygghet overfor hva hesten kunne finne på. Dermed var det ingen hun ga sin tillitt til. Helt til jeg begynte å holde på med henne. Da roet hun seg mye ned, og ble lettere å holde på med for alle. Men etter at jeg var hjemme på ferier var hun tilbake til sitt ondsinnet jeg. Jeg trur da hun ble sur fordi hun lot meg få tillitten hennes, men tullet med henne og reiste fra henne.

Da jeg sluttet på skolen, tok det to mnd før jeg kjøpte henne. Jeg trur da at hun følte at nok et menneske som han faktisk stolte på ble borte igjen. Men så hentet jeg henne, tok henne med til et nytt sted og hun viste at jeg var der igjen. Her trur jeg at hun forsto at hun fikk en ny sjanse og forstår at nå kan hun roe seg fordi hun har kommet til den jenta hun har stolt på det siste året.

Jeg skal på en dyretolk på henne. Det er noe jeg aldri har forstått meg noe særlig på, men etter å ha hørt mange syke historier om dyretolk på hest, så har jeg bestemt meg for at det ikke kan skade og prøve det selv :)

Her er det noen bilder fra 6.8 hvor jeg rir henne :)