Queens historie!

Jeg Queen vil fortelle min historie fra den siste tiden og til i dag.

For over et år siden ble jeg satt på et sommerbeitet. Eieren min som jeg var så glad i flyttet bort fra meg og jeg måtte få meg et nytt hjem.

Jeg er en stor hest, og jeg ble veldig tynn av å gå på sommerbeitet, jeg fikk også veldig vondt i foten min.

En mann og en dame kom å hentet meg, vi kjørte en stund i en skummel hestevong før jeg kom til en ukjent stall. Jeg ble satt i en boks, redd og sint.

En mann som var en dyrlege kom å kuttet i hoven min, smertene ble bedre, jeg hadde vist en hovbyll. Jeg ble satt inn i boksen igjen. Dagene gikk, og jeg sto kun i denne lille boksen. Jeg kunne nesten ikke bevege meg. Mange fremmede mennesker stoppet og så på meg og stakk hender inn i boksen min. Jeg var rasende, forsto de ikke at jeg ville ut?

Endelig etter 2 uker alene i boksen min ble jeg satt ut med de andre hestene. Det var så godt å få seg noen venner å være med.

Det var ei jente som begynte å komme om igjen og om igjen til meg. Hun var snill, børstet og stelte meg. Så begynte hun å ri meg, det var grusomt. Hver gang salen ble lagt på meg var det som et rene smerteskjer for igjennom meg. Jeg prøvde å være snill til å begynne med, men smertene ble sterkere for hver dag. Jeg prøvde å vise henne at jeg ikke ville ha den svarte greia på ryggen mer, men igjen ble den lagt på. En dag var ikke smertene til å holde ut mer. Da hun steg opp på ryggen min klarte jeg ikke å bære henne, jeg braset i den harde bakken. Selv ikke her forsto menneskene at jeg hadde så vondt, og hun steg på en gang til. Igjen en lynende smerte, og jeg lå på bakken.

Denne jenta sluttet å komme til meg etter dette. Jeg ble forlatt nok en gang. Ingen som brydde seg om meg mer. Dette gjorde meg veldig sint, og jeg bestemte meg for å ikke ha noe mere med mennesker å gjøre. Når et menneske kom, la jeg på ørene, knappet med tennene min og sparket, de ble redde og gikk sin vei.

Det fungerte bra, jeg ble ikke ridd mer så lenge jeg viste hvor sint jeg kunne være.

I lang tid fikk jeg være i fred. Men så en dag var det ei av de andre jentene som kom til meg om igjen og om igjen. Hun heter Stine. Jeg prøvde på alle triksene mine for å være alene. Jeg la ørene flatt, beit og sparket etter henne, men ingenting nyttet. Hvorfor ble hun ikke redd og hvorfor ble hun ikke sint da jeg  faktisk fikk tak i henne med tennene mine?

Stine kom ofte til meg når de andre jentene hadde dratt. Hun satt seg bare inn i boksen min, jeg ble veldig nysgjerrig, men irritert også.

Når jeg skulle snuse på henne, ville hun klappe og klø meg. Det var godt, men jeg hadde bestemt meg for at hun ikke skulle få plage ryggen min, så det fikk greie seg med at hun fikk ta meg på hodet og halsen.

Jeg beit og sparket etter henne da hun ville ta meg på kroppen, men hun ga seg ikke her heller. Jeg merket etterhvert hvor godt det var, og lot henne ta meg på rompa. Så måtte jeg gi meg og hun fikk klappe meg på ryggen.

Nå skulle hun begynne å trene meg, jeg ble redd. Jeg hadde ikke klart å gå igjennom smertene en gang til. Men hun satt seg ikke på meg, hun lot meg løpe fritt i ridehuset, longerte meg og tømmekjørte meg. Jeg fikk ikke vondt av det, det var faktisk godt å få beveget kroppen min.

Det kom en dame som begynte å trykke og jobbe med ryggen min. Jeg veit ikke om jeg var mest redd eller om det var smerter, men jeg ble ikke lett å ha med å gjøre under disse behandlingene. Jeg stanget Stine en gang så hardt i ansiktet at blodet rant fra nesen hennes. Etter dette ble jeg dopet ned under behandlingene. Selv om jeg ikke ville, klarte jeg ikke mer å gjøre store motstanden.

Kroppen min føltes bedre enn den hadde gjort på lenge. Og Stine hadde visst bestemt seg for å begynne å ri meg. De første gangene la hun en gjord rundt meg med et teppe under. Det gikk greit, det var ikke vondt, men veldig ekkelt. Jeg var ikke sint på henne.

Så kom den svarte salen igjen. Smerte! Jeg bukket og sparket bakut det jeg orket da hun satt på meg. Heldigvis varte det ikke lenge. Hun hadde forstått at jeg ikke kunne ha den salen på ryggen. Hun satte på meg mange saler, det var like vondt. Og jeg bukket og stailet henne av ryggen min.

Hun som pleide å være så snill, hvorfor gjorde hun meg nå så mye vondt.

Enda en sal!!! - Det gjorde ikke vondt? Det klemte ikke mer. Det var gøy.

Endelig fikk jeg tilbake den ridegleden jeg hadde hatt før. Men jeg var svak, Stine kom ofte i ubalanse på ryggen min og jeg knakk sammen i det ene bakbeinet mitt. Jeg har ikke hatt det noe bra i det bakbeinet siden jeg fikk en skade i det da jeg var 4 år. Det gjorde ikke vondt, men jeg klarte ikke å belaste det så mye.

Jeg ble sterkere for hver dag, jeg kunne bære henne lengere og stegene mine ble mer solide. Men dette var bare i skritt og trav.

Jeg var begynt å bli glad i denne jenta, og jeg ble irritert om hun glemte å gi meg oppmerksomhet. Hun var mere opptatt av sin egen hest som også var på samme stallen.

Så dro henne. Reiste bare fra meg, sviktet min tillitt til denne ene jenta som jeg hadde latt bli kjent med meg. Hun kom tilbake en uke senere, men jeg viste henne tydlig at jeg var skuffet og sint fordi hun bare dro. Det skjedde igjen. Hun reiste og dro, jeg ble like sint.

Så plutselig ble hun borte i lang tid. Mye lengere enn en uke.

Jeg ble satt på sommerbeitet og fikk en "beskjed" om at jeg snart skulle bli DREPT! Og hørte ord som "adtferdsproblemer" og "uansvarlig å selge."

Men jeg lever enda. Stine kom tilbake, hun henta meg, tok meg med til et nytt sted.

Jeg har aldri kjent en slik ro i kroppen min. Når Stine børster meg pleier hun å si: " Du må ikke sovne, Queen. Vi skal ut å trene". Men det er så godt med kos.

Jeg synes det er veldig gøy å trene også, jeg får god veiledning og jeg har blitt så sterk at jeg klarer å holde galloppen min i svingenene og på volter.

Hun er streng, men jeg får alltid ros når jeg er flink.

Jeg har faktisk blitt veldig glad i mennesker, det er koselig når fremmede kommer bort til meg og klør meg i pannen og sier jeg er fin.

Eneste gangene jeg fremdeles blir litt irritert er når Stine skal drive å plage meg i boksen min, når jeg er i boksen vil jeg slappe av!

Queen!